Er du bekymret for noen?

Har du noen rundt deg som viser tegn til at de har det vanskelig? Opplever du at en person har forandret atferd den siste tiden, isolerer han eller hun seg, eller oppnår du ikke samme kontakt som før?

Når man som familiemedlem, venn eller hjelper i nettverket oppdager at noen sliter, kan man være med på å gjøre en forskjell. Det kreves mot for å stille spørsmålet om hvordan noen har det, i alle fall når man er bekymret for svaret. Men det gjør ikke hjelpen mindre viktig.

-Hvis du har en nabo, et familiemedlem, eller en venn som ikke har det bra, så er det oftest slik at man vegrer seg for å spørre. Men jeg tenker at det er viktig å spørre, er rådet fra Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Tove Gundersen, Rådet for psykisk helse

-For veldig mange er det også vanskelig å be om hjelp. Spesielt i miljøer hvor holdningen er at «dette fikser jeg», er det både vanskelig å spørre og å be om hjelp. Tegn på at noen ikke har det bra kan være sviktende gårdsdrift, manglende oppfølging av dagligdagse gjøremål, uvanlig sosial isolasjon eller økonomiske utfordringer og rot. Erfaringen fra HMS-rådgiveren Halle Arnes er imidlertid at i de fleste tilfeller er folk faktisk glad for at man tar kontakt. Kanskje vil de ikke si det med en gang. Men jeg tror at de aller fleste, i ettertid, er glad for at andre bryr seg, sier han.

Knut Olav Omholt og Halle Arnes.

Her kan du lese rådene og se filmen med Halle Arnes, fra hans besøk hos bonden Knut Olav Omholt i Lardal.

Det å se at noen sliter er vanskelig. Mange har slitt seg ut i bekymring, sorg og frustrasjon over å se at de man er glad i ikke har det så greit. Det kan også være enormt frustrerende å se den apatien som følger med, som også kan bringe med seg bekymringer om dyrevelferden på gården. Det er viktig å kunne snakke med andre om det man er usikker på. Man kan selv ringe Mental Helse sin hjelpetelefon for å få råd og veiledning når man ser at noen sliter med psyken.

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

Hvis det står om liv og helse må du ringe 113.

Hva kan du gjøre når du ser at noen opplever hverdagen som vanskelig:

«Finn en unnskyldning til å besøke vedkommende, spør hvordan hun har det, lytt og ikke vær dømmende.»

Å slite psykisk er for mange svært skambelagt, og ofte vil man isolere seg og trekke seg tilbake fra venner og familie. Man kan bli møtt med både sinne og frustrasjon når man tar kontakt, men på sikt vil du nok se at vedkommende er glad du tok kontakt.

«Dra vedkommende ut på hyggelige aktiviteter»

Mange med psykiske helseproblemer kan bli tiltaksløse, og ting som tidligere gav glede og mestring blir vanskelige å gjennomføre. Når man ser at noen sliter, er det lurt å prøve å få med vedkommende ut på aktiviteter. Det trenger ikke være forseggjort, det kan være så enkelt som å ta en kaffe sammen, eller gå en tur i skogen.

«Vær en støtte.»

Når noen har psykiske helseproblemer får man ofte ikke gjort det en egentlig vil og skal. Den som sliter må ofte kjempe mange små kamper med seg selv over tid, og kan få dårlig samvittighet over det som ikke blir gjort. Har du tid og overskudd, se om du kan hjelpe til med praktiske oppgaver.

«Still krav – men ikke for høye.»

Mange med psykiske helseproblemer opplever å bli håndtert som en som er syk, og ikke bli stilt krav til som likeverdige mennesker. Vi skal håndtere alle som likemenn, men hvor man også stiller krav som er oppnåelige, for ikke å skade mestringsfølelsen.

«Ta vare på deg selv.»

Du har ikke ansvaret for at andre skal ha det bra. Å være på tilbudssiden som medmenneske betyr ikke at du må snakke om alle vanskelige ting, eller fungere som en psykolog, for det er ikke ditt ansvar. Det aller viktigste er at du er tilstede og tar deg tid til å vise interesse for hvordan vedkommende har det. Skaff deg selv pusterom, og søk etter råd når du er usikker.

Mattilsynets varslingsplikt – hva er det?

Noen er redde for å snakke med Mattilsynet, men Mattilsynet kan gi gode råd om hvordan man kan håndtere en situasjon slik at det ikke skal gå utover dyrevelferden. Hensikten med varslingsplikten er at enhver som «har grunn til å tro» at dyr kan bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt, gir Mattilsynet beskjed så tidlig som mulig slik at nødvendige tiltak kan bli iverksatt.

Når man varsler til Mattilsynet kan det gjøres over telefon eller anonymt på tilsynets nettsider.

Mattilsynet har alltid fokus på at dyrene blir ivaretatt. Tiltak som pålegges må alltid tilpasses den konkrete situasjonen, basert på hva som har skjedd, hvilke dyrearter, antallet dyr, relevant regelverk m.m.

Dersom dyreeier ikke er i stand til å gjennomføre nødvendige tiltak selv, vil Mattilsynet sørge for at dette blir gjort på en akseptabel måte. Mattilsynet kan veilede dyreholder og være behjelpelig med å formidle kontakt med Norsk landbruksrådgivning eller primærhelsetjenesten i kommunen der dette er relevant.

Du varsler Mattilsynet direkte på tlf: 22 40 00 00, eller som bekymringsmelding på Mattilsynet.no